Påske er så mye. For mange er det høytid, for andre fri dager. For noen er det glede, for andre er det sorg...
Sorg for noe som ikke er - sorg for noe man savner - sorg.
Sorg for å savne noe, noe inne seg, noen hos seg. Sorg.
Jeg tenker ofte på det. Jeg som har en mann jeg elsker, og barna hos oss. Tenker på andres sorg.
Kanskje det har en sammenheng med jobben min. Der jeg møter mennesker som sliter, psykisk og med rus. Men også i min hverdag, hvor jeg møter venner og bekjente på veien gjennom livet.
Sammenheng med at jeg opplever og ser at medmennesker synes disse høytidene, når "alle skal være glad". Ja at de slett ikke er så fantastiske.
For selv om mange liker fridager, gir slike høytider også rom for å kjenne på ting man kanskje savner i livet. En partner, egen familie eller andre ting. Slike ting ser ut som de bobler opp i slike høytider som året har en del av. Man ser og hører andre fortelle, og kjenner klumpen inni seg vokse - større og større - fordi - fordi man selv har en indre hemmelig lengsel.
Det er når jeg møter slike mennesker jeg får lyst å gi en klem, en klem og si "jeg kan være familien din jeg". For jeg har plass, god plass i hjerte mitt <3
Det tenker jeg på - akkurat nå....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar